For en stund tilbake spilte jeg inn denne videosnutten om det å ha sosialangst. Tingene jeg snakker om er nok kjente for de fleste, men for noen av oss blir alle disse småtingene nærmest som en besettelse å regne. Må forøvrig unnskylde den dårlige lyden og det dårlige bildet.

(Denne posten ble skrevet i begynnelsen av sommeren mens jeg satt å slappet av på Heimspikka. Har av en eller annen grunn ikke fått posta den før nå)

Også postet på Heimspikkas egne blogg

Så sitter man her da. Her på deilige Heimspikka. Bålet knitrer, vinden leker med trærne, suppa koker og ved siden av meg ligger Kaila, som har vært Heimspikkahund for helgen. Bållukten er utpreget (selv nettboka lukter mest sannsynlig båI. Jeg skal innrømme at jeg er relativt utslitt, og at jeg ikke orker så veldig mye mer enn å bare stirre inn i bålet akkurat nå, men det er helt greit.

Jeg er all about comfort food. Mat som virkelig gjør deg mett, med store smaker som alle kan like og som kanskje kan fungere som trøst etter en slitsom dag. Jeg og fruen koser oss nok litt mer enn hva som er sunt til tider, men jeg mener bestemt at matglede=livsglede. Og livsglade folk lever bedre liv. Så her får dere min lasagneoppskrift uten noen teite poser eller liknende. Det er en oppskrift jeg har kommet frem til etter å ha prøvd ymse forskjellige metoder for å nå sluttresultatet. Jeg skal ikke en gang prøve å påstå at dette er gjort i en fei eller at det er sunt. Jeg skal dog love deg at det kommer til å smake kjempegodt. Denne oppskriften holder til iallefall 4 sultne mennesker.

Ingredienser:

Til kjøttfyllet:
400g kjøttdeig
300g røkte kjøttpølser (eller annen pølse du liker)
100g bacon
2 middels store løk
3 fedd hvitløk
1 chili
1 gulerot
1 ts cumin
1-2 ss provencekrydder
1 ts oregano
1/2 ts timian
1 kyllingbuljongterning (eller kyllingkraft hvis du har det)
1/2 ts sukker
ca 1 ss Balsamico
Salt og pepper
2 tomatbokser
Pastaplater

Til ostesausen
Ca 175g Jarslberg ost (eller annen ost du liker)
4 dl melk
2 ss mel
Muskat
1 ts revet sitronskall
Salt og pepper

Fremgangsmåte:

Kjøttsausen
1. Hakk løk, hvitløk, gulerot og chili (fjern frøene)
2. La svette i en kjele til det får en litt uappetittlig gråbrun farge
3. Tilsett krydder, buljong og tomatbokser og la det putre mens du hakker baconet.
4. Stek baconet og deretter stek kjøttdeig (husk å steke kjøttdeigen i flere omganger!)
5. Tilsett kjøttdeig og bacon
6. La dette stå å putre i nærmere en time (eller så lenge du gidder) før du tilsetter pølsene og lar det koke opp
7. Smak til med salt og pepper
8. Forvarm ovnen til 180 grader

Ostesausen
1. Smelt smør i kjelen (en annen kjele) og rør inn melet
2. Tilsett melken litt etter litt mens du visper (Vi har ikke lyst på klumper, har vi vel?). La sausen koke opp mellom hver dose melk
3. Skjær osten i terninger og hiv den oppi sausen mens du rører rundt til osten er smeltet
4. Tilsett det revne sitronskallet
5. Smak til med muskat, salt og pepper

Montering og steking
1. Legg kjøttsaus, ostesaus og pastaplater lagvis (i den rekkefølgen) i en voksen ildfast form. Det siste laget skal være ostesaus. Strø gjerne på litt ost på toppen.
2. Dekk med aluminiumfolie og la bake i ca 40 minutter
3. Ta av aluminiumfolien og bak videre i 20 minutter. Skru gjerne på grillelementet de siste 6-7 minuttene, for en deilig sprø skorpe.
4. Server med foreksempel tomatsalat og hvitløksbrød. Smaker godt med både øl eller rødvin til.

Nyt og spis litt for mye!

Jeg er en stor fan av texmex, og en av mine (og min forlovedes) favoritter er nok chili con carne. Derfor lager jeg nok denne retten i overkant ofte. Oppskrifta er varierende, da det kommer litt an på hva jeg har av ingredienser, hvor mye tid jeg gidder å bruke og hvordan det står til i lommeboka. Her får du basisoppskrifta med utvidelsesmuligheter. Husk forøvrig på at ingen mål er absolutte. Liker du mer spisskumin så bruker du mer spisskumin og synes du to chili blir for sterkt, så hold deg til én osv.

Dette trenger du:
500 g kjøttdeig (kan erstattes med 500g oksekjøtt i terninger hvis du vil flotte deg litt ekstra)
1 løk
2 chili (eller fler og gjerne forskjellige typer chili)
1 gulerot
2 hvitløksfedd
1 boks kidneybønner
1 boks hakkede tomater
2 ts spisskumin
chilipulver (Alt etter hvor sterk du liker den)
2 ts tørket oregano
1 ts brunt sukker
Salt etter smak
Ca 1 ss worchestersaus (kan sløyfes)
Noen dråper tabasco (kan sløyfes)
1 ss kalvefond (kan sløyfes eller erstattes med buljong eller kraft)
4cl bourbon (kan sløyfes)
Hakket frisk basilikum til garnityr (kan sløyfes)
Rømme

Hakk løk, chili (ta ut frøene hvis du er feig), hvitløk og gulerot og stek på middels varme i en kjele i noen minutter. Stek så kjøttdeigen (helst i to omganger, den skal steke, ikke koke!) før du legger den over i kjelen. Hell over tomater, tilsett bønner, krydder og evt worchestersaus, tabasco, bourbon og fond. La det småkoke i alt fra et kvarter til en time. Smak til med salt.

Server med rømme, hakket basilikum, nystekte rundstykker og gjerne en god pilsner (f.eks Budweizer Budvar).

Kos deg!

Jada, det er år og dag siden sist jeg blogga. Dette har mange årsaker som jeg ikke skal gå inn på i denne posten her. Nå skal vi snakke om mat istedet.

Linser er skikkelig snaddermat. Billig er det også. For et halvt kilo betaler man vel rundt 15 kr, og da linser gjerne tar til seg absurde mengder vann så blir det fort mye mat ut av en slik pose. Linser er kanskje ikke den råvaren alle er best kjent med, men bekymre deg ikke, her skal du få en nydelig oppskrift på en tyrkisk(inspirert) linsesuppe som både er enkel, skikkelig god og (du gjetta det) billig. La oss sette igang.

Dette trenger du:
150 gram røde linser
50 gram grønne linser (kan sløyfes og erstattes med flere røde linser)
3 ss smør (eller olje)
1 løk
1 gulerot
2 fedd hvitløk
1 chili (jeg brukte grønne, men røde fungerer like godt)
2 middel store poteter
1,5 ts spisskumin
1 knivsodd chilipulver (alt etter hvor sterk du liker den)
2 ts paprikapulver
Salt og pepper etter ønske
2 ss tomatpuré
1-2 kyllingbuljongterning(er) (her kan du også bruke grønnsaksbuljong)
Vann
1 ss paprikasmør (1ss smeltet smør blandet ut med en halv til en hel teskje paprikapulver)
3-4 spiseskjeer matyoghurt
(Eventuelt en persille eller korianderkvast)

Hakk løk, chili, hvitløk og gulerot og stek i smøret i noen minutter til løken er blank. Bland inn tomatpurè og litt vann, før du heller over linsene. Fyll på vann så det dekker linsene godt (rundt omkring en liter, linser trekker til seg myyye væske). Tilsett poteter, paprikapulver, chilipulver, spisskumin og buljongterning(er). La dette koke i ca en halv time. Mens suppa koker kan du smelte smør og blande inn paprikapulveret. Kjør så suppa glatt med stavmikser, og smak til med salt og pepper. Hvis suppa blir for tykk, tilsett mer vann.

Server i suppeboller med en dæsj yoghurt, dryppe paprikasmøret over og pynt eventuelt med persille eller koriander. Det er også godt med litt sitronsaft på. Ha gjerne noe godt brød til.

Nyt en sunn og skikkelig god suppe!
(Unnskylder disse sakene under, men jeg må legge de inn i en post for å bli registrert.)
Follow my blog with bloglovin
Jeg har plassert min blogg i Eidsvoll på norske bloggkart!

Jeg kan vel ikke akkurat påberope meg dokumentert ekspertise på dette området, men jeg har en mangeårig erfaring med å ha angst og har logisk nok plukket opp noen teknikker her og der. Kanskje vil dette funke for deg, kanskje ikke. Her er iallefall en oversikt over måter jeg mestrer min egen angst på.

Når du får angst kan du:

• Huske på å puste. Når man får panikkangst er det lett å begynne å hyperventilere. Med en gang du merker at panikken begynner å komme, fokuser på å puste med magen. Sakte inn og ut. Hold gjerne pusten inne i et sekund eller to, før du slipper den ut igjen. Ikke bare vil dette roe deg ned, du vil også fokusere på noe annet enn selve angsten.
• Bruk din indre rasjonelle stemme, og bygg den opp over tid. Når tanken om at folk misliker deg, baksnakker deg, synes du er teit osv, prøv å forstå at dette er syke tanker og at de har svært lite med virkeligheten å gjøre. Fortell deg selv at dette faktisk “bare er angst”, og at de vonde tankene ikke stemmer overens med virkeligheten. Dette vil kanskje ikke hjelpe deg de første gangene, men etter som tiden går vil den rasjonelle stemmen din bygge seg opp, og bli sterkere, og etterhvert vil den kunne overmanne “angststemmen” og de vonde tankene. Dette vil hjelpe deg med å få store nok baller som vil gjøre neste punkt enklere.
• Konfronter angsten. Er du redd for å hente posten? Hent den to ganger om dagen. Redd for å gå på butikken? Gå på butikken. Redd for å dra i det familieselskapet til kjæresten din? Dra i det familieselskapet. Det å isolere seg, og gjemme seg bort fra situasjoner som gjør deg redd er som å pisse i buksa for å bli varm. Du slipper å være redd der og da, men du vil være like redd (eller kanskje til og med reddere) neste gang. Av og til kan det være usaklig skremmende å konfrontere sin egen angst, og av og til klarer man det ikke. Det er helt greit, men prøv igjen neste gang. Til slutt vil det utgjøre en forskjell, og du vil kjenne at du kanskje ikke er fullt så redd lenger, og i det minste takler flere situasjoner. (Her må jeg bare få påpeke at jeg synder mye selv. Jeg er ikke veldig flink til å eksponere meg selv for situasjoner jeg er redd for, men de gangene jeg får det til, så kjenner jeg at det er enklere nesten gang.)
• Ta ei pille. Dette er nok den enkleste løsningen. Enkel men relativt verdiløs. Angsten forsvinner helt eller delvis, der og da. Men neste gang vil den være akkurat like sterk. Jeg fordømmer dog ingen for å ta en vival når det står på som verst. Angst gjør jævlig vondt, og noen ganger klarer man ikke å eksponere seg selv for situasjonen eller tenke rasjonelt.
• Syng “Her kommer Ole Brum”  (eller en annen sang)inni deg. Dette er kanskje det merkeligste angstmestringsrådet du har hørt, men det funker for meg. Når jeg får skikkelig griseangst, og det kjennes ut som om jeg holder på å besvime, så synger jeg denne sangen inni meg. Det den gjør er at den flytter fokuset mitt bort fra angsten, og gjør meg roligere. Dette er, i mine øyne, kanskje ikke så veldig mye bedre enn å ta en pille, men det er likevel du som tar kontroll over situasjonen. Det er du, og ikke et kjemisk preparat, som gjør angsten lettere å bære. Jeg tror dette gir en følelse av makt over angsten, og det er bedre enn ingenting.
• Visualiser! Neida, du har ikke kommet til Glabladet. La meg ta eksempel i en hendelse jeg hadde i sommer. Jeg var på vikingmarked i Gudvangen, og satt utenfor teltet til min far og stemor, da noe av den kraftigere panikkangsten jeg noensinne har hatt slo ned i meg. Jeg begynte å skjelve ukontrollert, gråt og var generellt sett livredd. Jeg var ikke redd for noe spesifikt, og da kan det være vanskelig å rasjonalisere det bort. Etter en del skjelving og gråt inne i teltet, så visualiserte jeg meg selv sittende på kraftstedet mitt (et sted man føler seg nogenlunde trygg), jeg så for meg at jeg overførte alle disse ekle angstfølelsene til en av kraftdyrene mine, som red av angsten for meg. Dette høres kanskje litt søkt ut, men jeg har stor tro på denne teknikken. Og bare for å understreke, man behøver ikke å tro på hverken sjamanisme eller liknende for å få dette til å fungere. Det er rett og slett snakk om å ta kontroll over situasjonen. Det er du som bestemmer, og ikke angsten.

Har du tips til hvordan man kan mestre angst? Skriv gjerne forslag i kommentarfeltet, får jeg nok forslag skal jeg lage en oversikt over leserenes råd om angstmestring.

Når jeg satt å leste igjennom dagbladet over en sen morgenkaffe så ramlet jeg over artikkelen om Jesper som har fått en feilaktig ADHD diagnose, og om hvordan alle hans handlinger plutselig ble forklart som resultater av nevnte diagnose. Og Jesper er på ingen måte den eneste.

Jeg har tenkt mye på dette i løpet av sommeren. Nå, relativt nylig, ble jeg også diagnostisert med ADHD. Dette kom strengt tatt ikke som ei bombe, og det var ålreit å endelig ha en knagg å henge det på. I tillegg var jeg så heldig å få beholde min allerede eksisterende diagnose, uspesifisert personlighetsforstyrrelse. Den ene halvdelen av denne diagnosen er en såkalt schizotyp personlighetsforstyrrelse. Jeg har skrevet relativt inngående om denne personlighetsforstyrrelsen tidligere, så her gir jeg bare et kjapt sitat fra lommelegen.no

Schizotyp personlighetsforstyrrelse er en personlighetsforstyrrelse preget av eksentriske holdninger og oppførsel, irritabilitet, dårlig kontakt og et spesielt eget språk. Kan være preget av følelsesmessig tilbaketrekking og en tenking som blander sammen fantasi og virkelighet. Kan tro på telepati, sjette sans, at andre kan føle deres følelser og føle det som om de døde er til stede. Kan snakke på en måte som er preget av abstrakte ord og
vendinger samt filosofiske begreper som kan være vanskelige å forstå. Noen kan ha eksentrisk atferd eller utseende, være fjollete, fjerne eller ha rare gester og grimaser. By- og bygdeoriginalene fantes gjerne blant dem.

For meg som har et relativt alternativt trosbilde er dette en ganske vanskelig diagnose å svelge, spesielt når den blir brukt for å sykeliggjøre store aspekter av min personlighet. Jeg har absolutt tro på at mennesker kan ha evner som ikke nødvendigvis kan forklares av den o store Vitenskapen, dette har også mange av mine venner. Nevnte venner ser kanskje ikke ut som resten av verden, kanskje har de annerledes klær og en “eksentrisk oppførsel”, akkurat som meg. Forskjellen mellom mine venner og meg, er at min “eksentriske oppførsel” og mitt trosbilde blir sykeliggjort. Det blir sykeliggjort i såpass stor grad, at jeg har tatt meg selv i å tvile på min egen identitet, min egen tro og min egen adferd. Dette kan da umulig være bra? Diagnoser skal ikke styre hvem jeg er, mine handlinger og tanker skal ikke defineres utifra en diagnose. Man kan kanskje si at jeg legger for mye i dette, isåfall er jeg ikke den eneste. Når jeg forteller terapeuten min om angstmestringsmetoder jeg har brukt, som har vært basert på sjamanisme (psykiatriens gamle gamle mor), som fungerer, skal jeg ikke bli møtt av fliring og sykeliggjøring. Men for meg, og mest sannsynlig mange andre i liknende situasjon, er dette tilfelle.

Bare ikke tenk på det. Ikke hør på idiotene som sykeliggjør deg da. Dette er kanskje tanker du gjør deg. Og jeg er i og for seg helt med på det. Problemet er likevel det når en autoritetsperson som en psykolog, psykiater eller lege kommer med disse utsagnene, så føler man seg tvunget til å tro på de og definere seg selv, utifra de. Dette kan umulig være sunt? Altså, med mindre man har som misjon å, i mangel på et bedre ord, hjernevaske folk til å passe inn i normalen. Er du eksentrisk, eller tenker annerledes enn andre mennesker, så må du jo være syk?

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Tror egentlig jeg bare trengte å lufte tankene jeg har gjort meg i det siste.