Jeg kan vel ikke akkurat påberope meg dokumentert ekspertise på dette området, men jeg har en mangeårig erfaring med å ha angst og har logisk nok plukket opp noen teknikker her og der. Kanskje vil dette funke for deg, kanskje ikke. Her er iallefall en oversikt over måter jeg mestrer min egen angst på.

Når du får angst kan du:

• Huske på å puste. Når man får panikkangst er det lett å begynne å hyperventilere. Med en gang du merker at panikken begynner å komme, fokuser på å puste med magen. Sakte inn og ut. Hold gjerne pusten inne i et sekund eller to, før du slipper den ut igjen. Ikke bare vil dette roe deg ned, du vil også fokusere på noe annet enn selve angsten.
• Bruk din indre rasjonelle stemme, og bygg den opp over tid. Når tanken om at folk misliker deg, baksnakker deg, synes du er teit osv, prøv å forstå at dette er syke tanker og at de har svært lite med virkeligheten å gjøre. Fortell deg selv at dette faktisk “bare er angst”, og at de vonde tankene ikke stemmer overens med virkeligheten. Dette vil kanskje ikke hjelpe deg de første gangene, men etter som tiden går vil den rasjonelle stemmen din bygge seg opp, og bli sterkere, og etterhvert vil den kunne overmanne “angststemmen” og de vonde tankene. Dette vil hjelpe deg med å få store nok baller som vil gjøre neste punkt enklere.
• Konfronter angsten. Er du redd for å hente posten? Hent den to ganger om dagen. Redd for å gå på butikken? Gå på butikken. Redd for å dra i det familieselskapet til kjæresten din? Dra i det familieselskapet. Det å isolere seg, og gjemme seg bort fra situasjoner som gjør deg redd er som å pisse i buksa for å bli varm. Du slipper å være redd der og da, men du vil være like redd (eller kanskje til og med reddere) neste gang. Av og til kan det være usaklig skremmende å konfrontere sin egen angst, og av og til klarer man det ikke. Det er helt greit, men prøv igjen neste gang. Til slutt vil det utgjøre en forskjell, og du vil kjenne at du kanskje ikke er fullt så redd lenger, og i det minste takler flere situasjoner. (Her må jeg bare få påpeke at jeg synder mye selv. Jeg er ikke veldig flink til å eksponere meg selv for situasjoner jeg er redd for, men de gangene jeg får det til, så kjenner jeg at det er enklere nesten gang.)
• Ta ei pille. Dette er nok den enkleste løsningen. Enkel men relativt verdiløs. Angsten forsvinner helt eller delvis, der og da. Men neste gang vil den være akkurat like sterk. Jeg fordømmer dog ingen for å ta en vival når det står på som verst. Angst gjør jævlig vondt, og noen ganger klarer man ikke å eksponere seg selv for situasjonen eller tenke rasjonelt.
• Syng “Her kommer Ole Brum”  (eller en annen sang)inni deg. Dette er kanskje det merkeligste angstmestringsrådet du har hørt, men det funker for meg. Når jeg får skikkelig griseangst, og det kjennes ut som om jeg holder på å besvime, så synger jeg denne sangen inni meg. Det den gjør er at den flytter fokuset mitt bort fra angsten, og gjør meg roligere. Dette er, i mine øyne, kanskje ikke så veldig mye bedre enn å ta en pille, men det er likevel du som tar kontroll over situasjonen. Det er du, og ikke et kjemisk preparat, som gjør angsten lettere å bære. Jeg tror dette gir en følelse av makt over angsten, og det er bedre enn ingenting.
• Visualiser! Neida, du har ikke kommet til Glabladet. La meg ta eksempel i en hendelse jeg hadde i sommer. Jeg var på vikingmarked i Gudvangen, og satt utenfor teltet til min far og stemor, da noe av den kraftigere panikkangsten jeg noensinne har hatt slo ned i meg. Jeg begynte å skjelve ukontrollert, gråt og var generellt sett livredd. Jeg var ikke redd for noe spesifikt, og da kan det være vanskelig å rasjonalisere det bort. Etter en del skjelving og gråt inne i teltet, så visualiserte jeg meg selv sittende på kraftstedet mitt (et sted man føler seg nogenlunde trygg), jeg så for meg at jeg overførte alle disse ekle angstfølelsene til en av kraftdyrene mine, som red av angsten for meg. Dette høres kanskje litt søkt ut, men jeg har stor tro på denne teknikken. Og bare for å understreke, man behøver ikke å tro på hverken sjamanisme eller liknende for å få dette til å fungere. Det er rett og slett snakk om å ta kontroll over situasjonen. Det er du som bestemmer, og ikke angsten.

Har du tips til hvordan man kan mestre angst? Skriv gjerne forslag i kommentarfeltet, får jeg nok forslag skal jeg lage en oversikt over leserenes råd om angstmestring.

Andre poster du kanskje vil like:

1. Angst og Tante Erna
2. Hvordan er det å leve med angst?
3. En deprimert skriver om depresjon
4. Mobbing – og hvordan jeg opplevde det
5. Et lite videoklipp om sosialangst